Monicas stall

Holt gård. 

Monicas Stall: Holt gård. 

Familien min og jeg flyttet til Holt gård i 2014. Vi kjøpte en gård med to hus, stabbur, låve og en masse tomt (både jord og skog). Det første vi måtte gjøre var å bygge bad og pusse opp huset slik at vi kunne flytte inn. Så ble stallen til før hestene kom sommeren 2014.

Jeg har drevet utegang siden 2001, og i løpet av den tiden har jeg tenkt mye på hvordan jeg egentlig skulle ønske jeg hadde det. Jeg har reist mye rundt som hestebehandler, hovtrimmer og trener, og sett mange forskjellige løsninger. Jeg brukte halvannet år bare på å se hvilke muligheter den gamle låven og tomten kunne gi oss. Jeg hadde et stramt budsjett, og låven var stedvis svært dårlig. I tillegg måtte jeg ta minst mulig av den dyrka jorda.

Det var et gammelt grisefjøs som egnet seg best som stall. Her var det 2,5 meter under taket (som er Mattilsynets krav), og rommet var på hele 108 kvm.  Vi brukte flere måneder på å få ut den gamle griseinnredningen og gjøre rent med høytrykkspyler og det sterkeste vaskemiddelet vi kunne oppdrive.

Jeg visste at jeg ville bruke en såkalt "løsdriftsvegg" der hestene kan stikke hodet ut mellom vertikale sprinkler for å spise høy på utsiden. Mindre tråkk i høyet, og veldig lett å fôre også for vikarer som er uvant med hester (Som bestefar som bor i det andre huset). Vannet kunne også stå på utsiden av disse sprinklene, og gjøre fylling svært enkelt, samtidig som jeg ville unngå for mye velting av vanndunken.

Jeg var i snakk med et firma som produserte løsdriftsvegger, og valgte et som også hadde bokser, da jeg visste jeg ønsket å ha noen bokser og. Det er kjempekjekt når man skal sale på hesten, gi en hest spesielt mye kraftfôr som de andre ikke skal få, sette en hest klar til skoeren kommer, ha hesten i natten før et stevne, sette en utbryter hest i mens man reparerer gjerdet, eller ha en syk hest i. I tillegg er det fint å stenge dem i en boks innimellom rett og slett så de er vant til det i tilfelle de må stå på boks en gang.

Jeg visste at jeg ønsket en mest mulig åpen løsning med lave vegger. Det gir en åpen følelse, og følelsen av å være i bur eller fengsel blir mindre. Derfor bestilte jeg en spesialbygget løsdriftsvegg, som var 120cm høy. Jeg la veggene på den ene boksen til samme høyde, men bestemte meg for å bygge et "fengsel" (altså en boks med gitter opp til taket, for å holde umulige rampehester inne).

Jeg visste at jeg ønsket å holde kjedsomhetsnivået så lavt som mulig. Det er utrolig hvor mange problemer hestene får på grunn av at de kjeder seg. Derfor fylte jeg opp med hjemmelagde leker og klømatter, samt tre forskjellige saltsteintyper (rød, hvit, og himalaya). Se bilder nederst på siden for å se noen av de hjemmelagde hestelekene.

Jeg mener at en liten lik it i taket, eller en ball, ikke dekker hestenes behov for å drive med noe når de er inne.

Løsdrift og Utegang

Løsdrift og utegang er ikke det samme. Løsdrift betyr at hestene går sammen, men kan godt være inne i en låve. Utegang betyr at hestene har fri mulighet til å gå ut og inn som de vil. Det kan likevel være en og en hest. Man kan altså ha løsdrift uten utegang, og utegang uten løsdrift. Jeg ville gjerne ha begge deler, men det store stallrommet mitt lå så høyt oppe i forhold til bakken. Løsningen ble å bygge en rampe ut til hestene. 

Denne ble stor og stødig. Vi støpte en såle og pilarer, og jeg angrer ikke på det! Det blir ikke gjørmete i bånn, og ingen hester har noen gang

nølt med å gå på rampen. Tror vi har hatt fire hester på en gang på den.

I tillegg til den indre løsdriftsstallen, så hadde vi en stor traktorgarasje et annet sted i låven. Den er 5 m under taket, og totalt på 75 kvm. Med litt fiksing på veggene har det blitt en flott utegangsstall (på bildet er vi ikke helt ferdig med veggene).  Jeg ser flere fordeler med å ha to staller. For det første deler flokken seg naturlig litt opp, slik at noen går i den ene, og noen i den andre. I tillegg kan vi enkelt dele av og stenge dersom noen hester trenger å stå sammen, og noen andre ikke kan. Etterhvert ser jeg for meg at jeg vil ha en tykk og en tynn flokk (altså de som kan få fri tilgang på høy, og de som trenger slow feeding). På det ene bildet sees høyfanger som gir slow feeding til ponnien, mens hesten kan spise over kanten.

Uteområdene

Ute har jeg delt inn i seksjoner. Jeg har en hovedinngjerdning med fem strømtråder. Meningen er at denne skal kunne lokkes igjen og være veldig trygg for utbrytere. Dette er foreløbig det eneste stedet som holder de to minste shetlandsponniene inne fast. Denne inngjerdningen er igjen laget så den enkelt kan deles av, og vi har en bit som brukes som introduseringspaddock når det kommer nye hester. I tillegg har vi gjerdet inn en bit ned mot vannet, som er med kun to tråder. Denne vil nok få flere tråder etterhvert.

Selv har jeg tatt konseptet enda lengre, og har valgt å la paddocken strekke seg rundt omkring og hit og dit. Vi har et stort og fint terrengområde, og flere bakker så hestene får både mosjon og utfoldelse. Foreløbig har hestene ca 30 mål å utfolde seg på. Men gjerder tar tid og er mye jobb og koster mye, så vi får ta en bit av gangen.

Ridebane

Vi har holdt av en bit av en helt flat åker. Denne skal bli en stor og romslig ridebane, med enten rundpaddock eller picadero ved siden av. Dette vil kunne være en del av inngjerdningen til hestene, også.

Underlag

Under laget ute er utformet for å være positiv for barfothester. Pr i dag går det 9 hester på gården, og de fleste er barfot. Underlaget er godt drenert, men noen områder er så klart sliteområder. Utenfor den ene utegangsstallen har jeg lagt et stort lass elvestein. De er runde, og hestene elsker å gå på dem. Slike steiner gode for høvene, og hester som har plager som f.eks forfangenhet, eller seneskder, liker å stå med tærne nedi steinene og slik få avlsatning. Jeg har størrelse 12- 22mm, og har oppdaget at det er så stort at steinene ikke detter igjennom møkkagreipet når jeg møkker. Tips: ha mindre steiner :).

Foran den andre stallen er det altså en rampe som går ned på betong, og derfor ikke noe stort problem med gjørme. Det er likevel en liten renne med mye tråkk. Her er planen å legge hoggertflis (stor, grov flis). Dette binder underlaget og gjør slik at det blir lite gjørme. Det blir brukt opp etter noen år, men fordelen er at jord som har hatt hoggertflis umiddelbart kan gå tilbake til å være dyrka mark, mens steiner må fjernes. Kommunene krever ofte duk under stein dersom det legges på dyrka mark. Vi har derfor kun lagt stein på områder der det ikke er dyrka mark, eller skal bli dyrka mark med tiden. Duk kan ofte by på problemer da hestene lett kan tråkke det opp.

I tillegg har vi altså åkerunderlag, steiner, hoggertflis, gress, terreng med bratte bakker og busk og kratt. Vi har også lagt ut en del leker utendørs i form av store traktordekk, bommer og trær. Ofte legger vi ut granbar eller andre ting hestene kan drive med.
Nederst har jeg lagt ved et bilde over planen for inngjerdningene. Jeg har benyttet meg av prinsipper etter en idè som kalles Paradise Paddock. Meningen med det er å lage en inngjerdning som går rundt, og gjerne ha beite i midten. Målet er at hestene skal bevege seg så mye som mulig, så det legges opp til å bruke forskjellig underlag, samt fôringsstasjoner etc for å oppmuntre til bevegelser.

Turområdet

Området her vi bor er et paradis for turridning. Man kan velge akkurat den himmelretningen man ønsker å ri, og ta seg en tur. Her er mulighet for å ri helt flatt, i slake bakker, i bratte bakker, eller ute i ulent terreng. Det er mulig å ri langs asfaltert og trafikkert vei, langs grusveier, langs skogsbilveier, sti, eller utenfor sti. Man kan ri mange mil uten å møte en eneste bil, man kan ri og bade i flere forskjellige vann, og man kan ri på små stier og dyrettråkk dersom man ønsker dette. Det er et stort miljø med hestefolk rundt, og det finnes folk som driver med sprang, dressur, western, distanse, akademisk ridekunst, kjøring, trav, turridning og masse mer rundt her vi bor.

Hestene

Nå, i 201,  står det 9 hester på stallen. Det er araberne mine, Shamrac og Zevita, så er det PRE/Andalusierene Drama og Duna. Drama eies av Ida, og Duna er hesten til Ellen Ofstad og Gunnar Martinsen. Hun er i trening her, og skal selges etterhvert. I tilegg har vi kaldblodsen Amonia, som eies av min stemor, varmblodsen Ready som står i helpensjon, T-Rex som er min sønns Welsh mountain, shettisen Picasso, som vi har kjøpt til familien, shettisen Fuksi, som er i helpensjon.