Hingstefest på Stav

Jeg glemte igjen speilreflekskameraet, så det ble dessverre bare dårlige mobilbilder :(

Ja for første gang noensinne skulle jeg dra på Stav på hingsteutstilling. Har aldri vært der, så dette var stort!
Jeg skulle egentlig sove i bilen, men det syntes ikke min kjære var bra nok, så han bestilte hotellrom på Quality Hotel Øyer. Jeg syntes det var litt unødvendig og litt for fancy, men jeg er veldig glad han tok styringa der, for det var grisekaldt! Hadde kledd på meg masse klær og hadde tjukk vinterjakke, men det var så sur og kald trekk. Misunte virkelig ikke de som skulle sove i telt eller i bilen sin..

En stk sliten Anne med feber har inntatt kose t-skjorta og har krabba under dyna på hotellet med en kopp te og sjokolade :)

Kjøreprøve

Jeg fikk ikke med meg kjøreprøvene, men fikk tatt bilde av to ekvipasjer ;)
Den første hesten jeg fikk se var Søndre Birk med eier og kusk Sara Kinge Bergeland.

Han er virkelig en flott gutt!

Er flink og blir stående den tiden han skal :)

Den andre ekvipasjen var Møllerknekten og kusk Terje Vollaug. (Terje er han som har jobbet med og skal kjøre inn unghesten min Nordmann) 

Fin gutt!

Han her syntes det var litt vanskeligere å stå stille, men klarte det til slutt :) 

Eksteriørbedømmelse av 3års hingstene

Førstepar ut var Jan-Tage Rustad Engh og hans sorte perle Vivelstad Svarten. Jeg har hilst på hesten før, og han er utrolig flott!

Denne ble nr.1 i kvalitet, ble spiss og kåret. Vi gratulerer til eier Jan-Tage Rustad Engh

Vivelstad Svarten

Åkreprins

Ikke kåret

Åkreprins

Neste ut var Rudsars Borgar

Rudsars Borgar

Rudsars Borgar

Så var det Skjævestads Solan sin tur. Han er en nett liten hingst, og han er til salgs :)
Ikke kåret.

Stor mann eller liten hingst? :P 

Solan ble målt til 148cm tror jeg, så han er ikke så liten som han ser ut til :)

Fine hesten

Garmos Junar

Denne flottingen ble kåret, og det blir spennende å se om han får noen damer :D

Han har kosa seg i barnehage og har fått litt rufsete man ;) 

Så var det de tidligere ukårede 4 og 5åringene

Først ut var Eldølen på 5år

Han ble kåret, og vi gratulerer eieren :)

Utrolig flott hingst!

Søndre Birk

Han ble dessverre diskvalifisert pga funn av draktbruskforbeining :(

Kjekk type!

Møllerknekten. 

En veldig flott hingst, men dessverre ble også han diskvalifisert pga draktbruskforbeining :(

Møllerknekten

Lundes Storm

Han ble kåret! Hurra! :D 

Og makan til blid og hyggelig utstiller! Det liker  vi :)

Lundes Storm

Fossegrimen

Ble dessverre ikke kåret. Synd da han er en veldig trivelig og vakker hingst.

Fossegrimen

Så var det Zak sin tur.Han ble ikke kåret da dommerne syntes han var utypisk. Han har dog helt RÅ bevegelser og hadde dagens beste kjøreprøve blant dølahestene :) 

Trivelig type!

Zak

Denne hesten har helt RÅ bevegelser! Det var applaus og måping på fredag under løsmønstringa.

Selve hesten er kompakt og litt firkanta, men fy fader for noen beinløft han har. Må bare oppleves! :D 

Dette er Urban, en nordsvensk brukshest. Han ble dessverre ikke kåret.

Urban

Tidligere kårede hingster

Elstad Jokern. Ble trukket

Elstad Jokern

Utrolig flott denne hesten!



Elstad Blesen
Ble kåret og ble dagens hest! Gratulerer til eier og oppdretter Stein Bentstuen :D
1.premie og nr.1 i kvalitet.

Elstad Blesen

Espeset Blåen
Premiegrad 3.
En utrolig flott hest!

Espeset Blåen

Haugstadstjernen
2.premie

Haugstadstjernen

Nordby Tromf
2.premie og 3 i kvalitet

Nordby Tromf

Spjotums Rusken

2.premie

Spjotums Rusken

Svantesvold Sølve
2.premie og 1 i kvalitet

Svantesvold Sølve

Åpen klasse

Ullins Stjerneblesen

Det er noen dølahingster jeg dessverre mangler, men jeg vet det ligger mange fine bilder av de på siden Dølahesten på facebook. Anbefaler alle å gå inn dit og ta en titt! :)

Her er link til resultatlisten:
http://www.nhest.no/NHS/Utstilling2016/Hingster/Stav/Stav_hingster_2016.pdf

Fryktelig mye trær vi må karre oss gjennom på turene våre 😂

Turen som ble mye lengre enn planlagt, med Riyah og Tina som håndhester.

 I dag skulle vi gå en tur med Tina og Riyah. Anne hadde laget kløvsal av ponnisalen sin, og hadde festet Ortliebsalveskene sine på salen. På Riyah hadde jeg en barbakpad (Christ), som jeg skulle prøve ut.

Vi bestemte oss for å gå over Guri Land til Skardebergsdalen, men vi gikk en liten sti under kraftlinjene, for å komme opp dit. Det gikk veldig bra, bortsettfra et gammelt sauenettingsgjerde som lå nede. Vi greide å få hestene over ved å tråkke ned gjerdet på hver vår side av hesten, slik at det lå helt flatt.

Det var veldig deilig og varmt i solen, så vi måtte ta av oss en masse klær, men i skyggen var det iskaldt. Vi hadde heldigvis lag-på-lag-påkledning, så det var lett å justere. Jeg hadde satt en strikkløsgjort rundt paden i tillegg, og denne brukte jeg til å stikke jakkene under når jeg ville ha dem bort.

Over Guri Land har vi merket med plaststrimler i trærne, og vi fant fint den gamle veien vår. Jeg satt på Riyah over litt vann, og Anne ble bløt på skoene sine, haha! Egentlig skulle jeg ha Tina som håndhest, så hun kunne ta bilde, men bildet ble dårlig, og tauet hennes havnet i vannet, for hun dro seg bakover, og tullet frem og tilbake bak Riyah. Jeg ville ikke risikere at tauet surret seg rundt halen hennes, så det havnet visst i sumpen. Sooooorry, Anne! :P

Over på Skardebergsdalen: 

Vi kom til hytta mi, og i dag hadde vi med engangsgrill, og Fjordland lasagne pakket inn i aluminiumsfolie. Vi varmet dem på grillen, og lagde oss en tekopp, eller tre, på gassbrenneren og tekjelen vår. Anne ville bare ha en eneste sukett i sin te, men jeg tok tre. Og melk. Alltid melk. 

De to hestene var kjempesøte sammen. De fikk høy, vann og gulrøtter, og hver gang vi ristet på en boks, så kom de galopperende i håp om å få mer. Begge to er galoppsterke, og velger det veldig lett.

Uansett hvor vi er, så roter vi!

 Det var gøy å ha med hundene. Tiana og Trulte har ikke fått være med så mye på hesteturer, men i dag kunne vi ta dem med, siden vi skulle gå.

Da vi gikk tilbake, ville vi prøve en ny vei ned mot Hestdalen. Den har jeg prøvd et par ganger før, man har alltid hatt problemer med den siste biten. Vi gikk fint innover, over litt bløte hull, og så forsvant stien. Men med riktig retningssans innabords, kom vi oss riktig vei. Det er fryktelig mange bølger og daler i mellom Hestdalen og Skardebergsdalen, så vi fikk brukt alt som fantes av terrengegenskaper hos hestene. De både hoppet over trær, gikk over bekker, opp og ned bratte skrenter og i kvist og kvast. Til slutt fant vi Hestdalsveien, men dessverre var det veldig bratt ned. 

Da hørte vi plutselig skravling, og Eva kom ridende sammen med et par andre jenter, og noen håndhester. Nede i dalen. Vi hoiet og vinket, og de stoppet og så oss. 

- Næmmen! Har dere rotet dere oppi DER? sa Eva, og lo. Vi fniste, og forklarte at jo, vi hadde jo det. Hun pekte ut hvor vi burde forsøke å gå ned, og vi snudde og gikk oppover skrenten igjen. Akkurat da var det veldig bratt for Tina, så hun dro seg frem, og Anne slapp henne opp skrenten. Ikke før hun var kommet opp satte hun av gårde i full galopp så kvister og granbar skvatt. Hun hoppet ti meter over treet som var aaalt for høyt for henne ti minutter tidligere, og Anne fløy etter. 

- Mobilen min, ropte jeg etter Anne, for hun hadde akkurat tatt den for å ta et bilde av meg og Riyah. Hun la den på en haug, og stakk etter ponnien. Jeg måtte gå rundt en knaus, og rundt et nedfalt tre, før jeg fikk hentet mobilen. Ikke så lurt å skille lag uten å ha hver sin mobil. 

Jeg hoppet opp på Riyah, og hun satte etter Tina (i et noe mer moderat tempo, til hennes ergrelse). 

Anne løp, bikkjene løp og Riyah løp. Men den som løp raskest, var Tina. Vi så henne en lang stund, men til slutt var det bare sprutete hovspor i mosen, og gjørmeflekker over alt, som fortalte hvilken retning hun hadde gått. Tiana sporet henne opp med en gang, og loset oss i riktig retning. 

Tilbake i Skardebergsdalen hadde vi skyhøy puls. Jeg hadde hoppet av, siden barbakpaden ikke var i nærheten av å funksjonere som en full-fart-sal, og både Anne og jeg peste, rødsprengte og fæle. Riyah måtte stoppe og drikke, og vi så etter spor. Det var små, hissige hesteskospor tilbake mot Skardebergsdalen, og straks vi fant ut hvor hun hadde løpt, ringte vi mennene våre, som plasserte seg på hvert sitt sted der hun kunne komme ut. 

Etter en stund fant vi grimen og leietauet hennes, og vi gikk og gikk og gikk, men vi tok henne aldri igjen. Etter en evighet fikk vi endelig telefonen om at Atle hadde fått tak i henne, og han holdt henne til vi kom. Hun var veldig stolt av seg selv, og oppakningen kan garantert anbefales, for den hadde ikke flyttet seg i det hele tatt! (Hesten var også totalt uskadd, og var bare litt sur fordi vi fanget henne)

Turen kom på 17 km, 4t og 34 min (kun gå/ridetid), og 28 000skritt.

Monica tok med Zevita bort til Anne og Nordmann, så stelte og vasket vi dem.

I dag var det strålende solskinn, og vi hadde to timer til rådighet, da jeg dro med meg en møkkete Zevita, en stor pose med børster, og en halv flaske hårshampo bort til Anne.



Vi hadde lenge planlagt at vi skulle la Nordmann få hilse på en av mine hester, og det var Zevita som ble den heldige førstedamen. Men for at det skulle være enkelt, og ikke innebære å ta Nordmann med ut på veien, eller føre til stress, ble vi enige om å binde dem i hver sin ende av bindebommen til Anne, og stå og børste og stelle dem lenge.

Det var for kaldt til å vaske hele hesten, men man, hale, og beina fra hasen/kneet og ned, fikk seg en omgang vann og shampo. Utrolig deilig å røske opp litt etter en kald og møkkete vinter.
Vi røsket opp i masse pels, og børstet og herjet til begge hestene skinte. Men det beste av alt, var egentlig at begge hestene stod så rolig og fint. Zevita nektet riktignok å spise høyet sitt da hun fikk vann i manen, og Nordmann måtte trippe litt rundt da han fikk våt hale, men alt i alt var det gullpremie til hestene for god miljøtrening.

Zevita, før stell

Nordmann måtte stå rolig med fremmed hoppe rett ved, og selv med shampo langt oppover knærne, og i halen var han eksemplarisk. Zevita fikk være med bort dit Anne har høy, og måtte forsere vannslanger i skumle farger, traktorredskaper og isopor. Men alt var helt greit.

Nordmann etter stell

Dessverre begynte Zevita å hoste en del da vi gikk hjemover. Hun begynte å snørre litt i går, og for sikkerhetsskyld avlyste jeg timen vi hadde i dressur på lange tøyler med Stine Larsen. Ikke verdt at hun skulle dra med seg eventuell smitte rundt. Anne sin stall var jo allerede  i sonen, i og med at jeg oppdaget snørr i går da vi var på tur med Tina. Håper det går fort over!

Zevita etter stell. Man og hale er fremdeles våte, så ser ikke helt bra ut.

Kjøre- og leietur med Zevita og Tina

Kjøre- og leietur med Zevita og Tina. 

I dag var det tre centimeter snø, og skikkelig sluddevær, da vi stod opp. Jeg spiste frokost med mann og barn, og Anne forsøkte å dra meg med ut på en jogge/gåtur i sørpeland. Jeg sa "ja" først, men ombestemte meg da jeg så ut av døren. Flinke Anne gikk ut likevel. 

Etter noen timer ble det derimot kjempesol, og jeg dro med mannen min og minstegutten (4) for å hente størstegutten (9) til fots, hos en kompis. Siden vi hadde tatt frem ullstilongsene igjen de siste dagene, ble vi overopphetet og svette. Men vi ga oss ikke av den grunn, og gikk fem kilometer med minsten i vogna, og fikk størstegutten med på å gå hjem igjen. 

Da vi nesten hadde kommet hjem, ringte Anne meg og spurte om jeg ble med på hestetur. Vi skulle egentlig ha middag, og mannen min ville helst at jeg spiste med familien, men jeg greide å lure meg til å dusje størstegutten, lage grøt, og så stikke av før det ble middagsspising. Anne skulle kjøre Tina, så jeg tok med en håndhest. Zevita i dag. 

For tiden har jeg hester som ikke er i noen supergod form. Zevita har hatt en veldig lang vinterferie, også på grunn av et spark, som gjorde at hun ble stående lenge. Hun er en veldig følsom og var hest, og hver gang det blir langt opphold, må vi nesten begynne på nytt med rytter. Jeg jobber derfor veldig mye bakkearbeid med henne. Akademisk ridekunst, horsemanship, klikkertrening, agility, longering, dressur på lange tøyler, tømmekjøring, og hva man nå vil kalle det. Vi gjør alt mulig rart. 

Jeg slang oppi litt snacks i en rumpetaske, som jeg tasket fast i vogna til Anne. Så dro vi av gårde. Begge satt i vogna på flatmark, og gikk i bakkene. Zevita slet med snørrete nese, og prustet snørr på oss flere ganger. Til slutt kom det en lang og seig snørr, som Zevita gned av på bakken, og Anne måtte filme det. Veldig morsomt, liksom, haha. 

Vi ble iskalde og frossne, så det var godt å gå når vi kunne. Når vi satt i vogna, insisterte Tina på å gå med høyre hjul nedi sporet, og venstrehjul oppe, nesten hele tiden. Hun hadde en suveren presisjon på å treffe absolutt alle steinene og røttene som var i Hestdalen for tiden, til våre rumper og ryggers fortvilelse. 

 I Hestdalen fant vi også rester av en avdød pegasus. Jeg visste at et var både nisser og troll her, men ikke at det var pegasus. Først så vi en haug med hvite pelsdotter, og like ved, en haug med hvite fjær. Stakkars! Var sikkert en baby som er født nå på vårparten...

Anne har blitt tvunget til å bruke tautømmer uten håndtak, av sin kjørementor. Men det virket som om hun trivdes godt med det. Var også fint da vi jogget med kjørehest, så hun kunne ha skikkelig lange tømmer. 

Vi skravlet litt om Pilegrimsturen vår i fjor, siden begge to har sett på videoene fra den gangen, i dag. Det er et tema som aldri blir utsnakket, for det er alltid nye detaljer å diskutere, ting vi lærte, ting vi vil gjøre igjen, ting vi ikke vil gjøre igjen, og stemningen på turen, som var helt spesiell. 

Vi tok en liten pause med litt sjokkis (jeg hadde tross alt ditchet middagen for å få tur), og så gikk vi hjem igjen. Da lot vi fine Nordmann hilse på vakre Zevita for første gang. De to flotteste hestente på jord! Vi håper å få tatt noen fine foto av dem sammen, en dag!

Vel hjemme igjen fant jeg ut at jeg hadde nesten 27 000 skritt i dag. Det er jo flott. Ble bare 9000 i går, så gjennomsnittet for helgen blir greit :)