Zevita har ikke blitt brukt noe særlig, fordi hun har hatt både vinterferie, fått et spark som tok lang tid å heale, og til slutt blitt forkjølet. Men nå var hun såpass bra at jeg tok henne med på tur. Men Svingesvangen var litt skummel. Heldigvis var et gode løvetannblader der. Det hjelper mot alt.
Jeg oppdro henne litt på veien bort. Klikket henne for å senke hodet, og slappe av. Og da vi kom bort til Anne, så kom plutselig Nordmann løpende mot oss, helt alene. Anne kom løpende etter. Han hadde visst åpnet knuten på leietauet sitt.
Vi bushraftet i stedet bortover et gjørmete område, med litt skog, litt stein, og en grind som nesten fallt ned av seg selv. Så kom vi oss endelig ut på veien, og fikk gått hjem igjen.
På slutten av turen var hestene mye roligere, men siden Nordmann fremdeles dro litt, så ville ikke Anne gå Svingesvangen hjem. Vi bestemte oss for å kjøre ham hjem fra meg, men da kunne vi jo liksågodt veie ham på turen. Zevita har jeg veid før (440kg), så jeg tok med Riyah, i stedet.
Riyah protesterte litt, men gikk ganske greit på, og Nordmann nølte litt, men gikk også greit på. Så kjørte vi til vektstasjonen og fant ut at Nordmann veide 520kg, og Riyah 420kg. Akkurat 100kg forskjell. Nå må det nevnes at Riyah er 200 dager gravid, og selv om hun ser veldig slank ut, så er det et føll på størrelse med en puddel inni der. Men da har jeg ihvertfall et tall å gå utifra, selv om jeg tipper at hennes egentlige vekt er rundt 380-400kg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar